Slave av smarttelefonen?

I all tid siden hjulet ble oppfunnet har menneskene tilpasset seg den teknologiske utviklingen. Elektrisiteten, telegrafen og telefonen, radioen og grammofonen er alle oppfinnelser som har påvirket oss mennesker og vår tilværelse. Vi har tilpasset oss. Da TV’n en dag kom inn i huset ommøblerte vi stuen slik at alle kunne se på den og kommunikasjonen ble tydelig redusert. Med mikrobølgeovnen fulgte mange nye matprodukter og vedtatte oppskrifter ble ”gammeldags”. Og med den personlige datamaskinen forsvant sekretærene.

Nå er det telefonen som preger vår tilværelse. Smartphone, iPhone, Blackberry (ikke til å spise) HTC, Nokia N97 eller W995 (musikkmaskin) fra Sony Ericsson for å nevne noen. Disse håndholdte vidundrene som kan gjøre alt har vært omtalt i lang tid av voksne ”forståsegpåere”. Det har vært omtalt alt fra strålefare til mobbing på sosiale medier og avhengighet.  

Så endelig, fredag 4. mai har VG et spesialoppslag med tittelen: Slaver av smarttelefonen. I artikkelen står fire ungdommer (18 til 21) frem og bekjenner sin avhengighet. De bekrefter forskernes bekymring for denne utviklingen. De har vanskelig for å holde en logisk tankerekke over lengre tid. De bare MÅ sjekke telefonen hvert tredje minutt. Uansett hva man holder på med av andre oppgaver. Begrepet multitasking har slått rot i det norske språk. Denne litt nevrotiske atferden er lett synlig der mennesker samles, enten det er på gaten, T-banen, i møter eller i bilen. Ja for det piper jo når du har fått ny melding. Og det kan jo være noe spennende……….  Min bekymring for disse multitaskerne, når de en gang skal i jobb og det blir stilt krav til disiplin og ytelse, er at de ikke takler slike eksterne rammebetingelser. Les mer om multitasking her

Men dette er ikke et ungdomsfenomen som de forhåpentligvis vil ”vokse av seg”. Vi er alle bitt av denne basillen som kalles ”tilgjengelighet”. Den angriper folk i alle aldre, i alle yrker og bransjer. Vi ser det i alle former for møter, ja selv på Stortinget og i begravelser vibrerer det i lommen og folk snur seg bort og visker eller taster meldinger i troen på at ingen legger merke til det. Vi tvinges til å være på hele tiden. Grensen mellom jobb og privat tid utraderes ved hjelp av teknologien.

Og hva gjør dette med oss? Det er det enda vanskeligere å si noe bastant om. Men det er et faktum at avbrudd i konsentrasjon og tankrekker krever mye tid for å komme tilbake til der vi var før avbruddet.

Men menneskene har jo vært skeptiske til teknologiske nyvinninger tidligere også. Og vi har overlevd det meste av det………

Tilbake til hjemmesiden: pep.no             Johan Chr. Holst