Internasjonale nyttårsønsker

Kjære PEP-deltakere, kunder, kolleger, venner og andre interesserte

Hva vil du gjøre med ytterligere 2 timer produktiv arbeidstid pr. uke?
Våre innsamlete nyttårsønsker fra alle våre PEPworld wide virksomheter har gitt oss denne samlingen på 16 forslag. Disse verdifulle tips for å kunne øke dine arbeidsteknikker og -metoder vil kunne gi deg akkurat det.

Bare logg deg inn her: www.pepww.com/blog  

Med dette ønsker vi alle våre blogg-lesere det aller beste nyttår på lang tid.

Tilbake til hjemmesiden: pep.no                                         Johan Chr. Holst

 

Tanker om tid

Vi får aldri mer tid, og jo flere tidsbesparende elektroniske hjelpemidler vi omgir oss med, desto flere aktiviteter setter vi i gang som krever svar, reaksjon og oppfølging og desto dårligere tid sies det at vi får.

Men hva er dårlig tid? Er det det motsatte av god tid? Og ville det i så fall være ønskelig å kvitte seg med disse hjelpemidlene? Antagelig ikke, men hvordan komme seg ut av den negative spiralen med dårlig tid?

Tiden er en begrenset ressurs, og de fleste av oss har lært at alt som ikke har ubegrenset tilgjengelighet skal settes pris på. Vi forlanger derfor maksimal avkastning per minutt.

Hvor lenge kan vi klare å leve med dette?

Den svenske professor og forfatter Bodil Jønsson skriver i sin bok: ”Tio tankar om tid”, at hun klarte å bytte ut livsløgnen om at hun hadde dårlig tid med den som går ut på at hun har god tid. ”Det er klokketiden vi jager etter. Den effektiviserer vi. Den stykker vi opp i smådeler. Og så kjøper vi teknikk for å spare tid. Alle disse bestrebelsene virker mot sin hensikt dersom man vil ha god, opplevd tid”, skriver Bodil Jønsson. ”En person som bruker tid på å planlegge og tenke fremfor å gjøre jobben sin, kan synes hensynsløs på kort sikt. På lang sikt kan dette være den eneste personen som faktisk gjør jobben sin. Tanker tar tid”, slår hun fast.

Men hva er tid? Benjamin Franklin uttalte at Tid er det som livet består av. I grunnen en ganske god beskrivelse, det er bare det at tiden hele livet har vi jo ikke – til enhver tid. En annen ting ved tiden som er interessant er at den er en av de få tingene i verden som er demokratisk fordelt, vi har alle fått tildelt 24 timer i døgnet fra fødselen av. Det virker kanskje bare ikke sånn, og det er vel fordi vi disponerer tiden forskjellig.

Det er tre dimensjoner på tid i: Fortid, Nåtid og Fremtid, og den franske matematiker og filosof Blaise Pascal som levde fra 1623 – 1662 og grunnla sannsynlighetsregningen sa:

Vi lever aldri i Nuet. Vi tar Fremtiden på forskudd,

Vi liksom skynder på den, Som om den drøyet med å komme.

Eller vi fortaper oss i Fortiden For å fastholde den Som om den fløy for fort.

Så tåpelige er vi, At vi flakker som forstyrret omkring

I tider da vi ikke har noe å bestille,

Uten å akte det minste På dette Nuet som alene er vårt!

Tidligere var problemet å skaffe seg informasjon. Nå er problemet å bli kvitt den for at vi skal få noe ut av livet. Vi filtrerer det vi kan, men det betyr at vi blir ganske overflatiske og glemmer, både det vi må huske og det vi med fordel kan kutte ut. Vi multitasker, som gjerne resulterer i dårlig kvalitet og utilfredshet og på denne måten utviskes tiden mellom arbeidstid og fritid.

Carpe Diem – Grip dagen. Lev nå! Men hva gjør vi for å få dette til? Tar vi en time-out av og til eller er vi ikke i stand til å betjene Off-bryteren på oss selv?

Av Randi Bough Holst, rådgiver i PEPworldwide Norge.

Den som bruker sin tid dårlig, er den første til å klage over at den er for knapp

                                                       Jean de la Bruyere, Fransk forfatter (1645-1696)

Tilbake til hjemmesiden: pep.no                                         Johan Chr. Holst

Tanker om tanker

- Vi blir hva vi tenker ….. Da en gammel tante sa dette til meg da jeg var 10 – 12 år gammel fant jeg påstanden merkelig – jeg skjønte den vel ikke. Mange av oss glemmer at det er vi som tenker – at det faktisk er vi selv som produserer de tankene vi tenker og bestemmer hva vi skal tenke. Det å tenke blir så selvfølgelig at vi ikke tenker på å tenke.

Tankene blir avgjørende for hva vi føler og gjør. Negative tanker gir negative følelser og handlinger, og positive tanker gir selvfølgelig positive følelser og handlinger. Fordi det er jeg som tenker, er det også jeg som er ansvarlig for å forandre måten å tenke på. Vi velger altså selv hvilke tanker vi vil ha i hodet, selv om mange kommer automatisk på grunn av etablerte tankebaner vi har i hjernen. Når de negative automatiske tankene kommer, er det viktig å forandre dem slik at de blir positive. Utbyttet kan bli enormt.

Hvordan gjør du det?

  1. Erkjenn at du av og til har for vane å tenke negativt.
  2. Forstå at tankene blir til inne i deg.
  3. Forstå at en negativ tanke begynte som en liten uskyldig tanke.

”Ikke alt vi erkjenner kan endres, men ingenting kan endres før vi har erkjent det” sa den amerikanske forfatteren James Baldwin.

Det virker som om enkelte mennesker er født optimister, men mange flere av oss har lært å være optimister. Vi måtte tenke annerledes for å føle oss bedre. Mange oppfatter det å være optimist som å tro at det nok kommer til å gå bra – tross alt. Jeg trodde også det inntil jeg oppdaget at det som er viktig for å være en livslang optimist, er å venne meg til å se muligheter – tross alt. Dette er stor forskjell i måten å tenke på. Den første oppfatningen er ganske passiv – går det så går det. Den andre er aktiv – jeg kan påvirke livet mitt.

- Dette får meg til å tenke på George Bernhard Shaw som uttalte: ”Folk skylder alltid på at omstendighetene har gjort dem til det de er. De som kommer seg frem her i verden, er de som setter i gang og leter etter de omstendighetene de vil ha, og hvis de ikke finner dem, lager de dem.”

Dette er mennesker som tar initiativ og gjør noe med en situasjon de ikke liker eller trives med. Mange av oss er utilfreds med ett eller annet, men gjør ingenting med situasjonen. Noen kaller det kos med misnøye.

- Hvis vi tenker oss at vi gir løfter om hva vi skal bruke tiden til, så kan disse deles i to: Ytre løfter som vi gir til andre – og indre løfter, som vi gir til oss selv. Hvilke løfter det er lettest å holde? Dessverre de ytre løftene. Jeg sier dessverre, for altfor mange mennesker driver rovdrift på seg selv ved sjelden å ta hensyn til kroppens signaler og egne behov. Om vi ikke holder løftene til oss selv, gir det ingen skyldfølelse, ingen dårlig samvittighet og da er det jo ikke så farlig. Eller…..? Jeg mener det er på tide å tenke mer på oss selv og egne behov – først når disse er ivaretatt er vi i stand til å hjelpe andre!

Av Randi Bough Holst, rådgiver i PEPworldwide Norge.

Henry Ford: Enten du sier at du klarer det eller ikke klarer det, har du helt rett.