Tanker om tanker

- Vi blir hva vi tenker ….. Da en gammel tante sa dette til meg da jeg var 10 – 12 år gammel fant jeg påstanden merkelig – jeg skjønte den vel ikke. Mange av oss glemmer at det er vi som tenker – at det faktisk er vi selv som produserer de tankene vi tenker og bestemmer hva vi skal tenke. Det å tenke blir så selvfølgelig at vi ikke tenker på å tenke.

Tankene blir avgjørende for hva vi føler og gjør. Negative tanker gir negative følelser og handlinger, og positive tanker gir selvfølgelig positive følelser og handlinger. Fordi det er jeg som tenker, er det også jeg som er ansvarlig for å forandre måten å tenke på. Vi velger altså selv hvilke tanker vi vil ha i hodet, selv om mange kommer automatisk på grunn av etablerte tankebaner vi har i hjernen. Når de negative automatiske tankene kommer, er det viktig å forandre dem slik at de blir positive. Utbyttet kan bli enormt.

Hvordan gjør du det?

  1. Erkjenn at du av og til har for vane å tenke negativt.
  2. Forstå at tankene blir til inne i deg.
  3. Forstå at en negativ tanke begynte som en liten uskyldig tanke.

”Ikke alt vi erkjenner kan endres, men ingenting kan endres før vi har erkjent det” sa den amerikanske forfatteren James Baldwin.

Det virker som om enkelte mennesker er født optimister, men mange flere av oss har lært å være optimister. Vi måtte tenke annerledes for å føle oss bedre. Mange oppfatter det å være optimist som å tro at det nok kommer til å gå bra – tross alt. Jeg trodde også det inntil jeg oppdaget at det som er viktig for å være en livslang optimist, er å venne meg til å se muligheter – tross alt. Dette er stor forskjell i måten å tenke på. Den første oppfatningen er ganske passiv – går det så går det. Den andre er aktiv – jeg kan påvirke livet mitt.

- Dette får meg til å tenke på George Bernhard Shaw som uttalte: ”Folk skylder alltid på at omstendighetene har gjort dem til det de er. De som kommer seg frem her i verden, er de som setter i gang og leter etter de omstendighetene de vil ha, og hvis de ikke finner dem, lager de dem.”

Dette er mennesker som tar initiativ og gjør noe med en situasjon de ikke liker eller trives med. Mange av oss er utilfreds med ett eller annet, men gjør ingenting med situasjonen. Noen kaller det kos med misnøye.

- Hvis vi tenker oss at vi gir løfter om hva vi skal bruke tiden til, så kan disse deles i to: Ytre løfter som vi gir til andre – og indre løfter, som vi gir til oss selv. Hvilke løfter det er lettest å holde? Dessverre de ytre løftene. Jeg sier dessverre, for altfor mange mennesker driver rovdrift på seg selv ved sjelden å ta hensyn til kroppens signaler og egne behov. Om vi ikke holder løftene til oss selv, gir det ingen skyldfølelse, ingen dårlig samvittighet og da er det jo ikke så farlig. Eller…..? Jeg mener det er på tide å tenke mer på oss selv og egne behov – først når disse er ivaretatt er vi i stand til å hjelpe andre!

Av Randi Bough Holst, rådgiver i PEPworldwide Norge.

Henry Ford: Enten du sier at du klarer det eller ikke klarer det, har du helt rett.

Grunnleggende tiltak for å arbeide effektivt.

Våre største tidslekkasjer både  jobb og privat, er fortsatt den evinnelige tilgjengeligheten, manglende planer og utilstrekkelig oversikt over ”hva jeg har og hvor jeg har det”. Disse utfordringene møter vi de aller fleste steder og det er de mest påpekte ønsker om forbedringer som vi møter i hverdagen som rådgivere og coacher.

Om tilgjengeligheten: La oss stille oss spørsmålet: Må jeg være så tilgjengelig som jeg er og hva skjer om jeg ikke er det? I et lengre perspektiv har den teknologiske utviklingen gått forferdelig fort. For bare 18 år siden hadde vi ikke e-post eller sosiale medier, og ingen gikk rundt med telefonen i lommen fordi den veide 10 kilo. Den kostet for øvrig også 25.000 kroner og var derfor ikke allemannseie som i dag. Men det at teknologien gjør disse tingene mulig - telefonen ligger alltid innen rekkevidde og e-post formidles verden over i løpet av sekunder, SMS’er og liknende likeså -  er det grunn god nok til at ikke vi selv skal bestemme hvordan vi skal bruke disse hjelpemidlene? Ja, for de er vel bare hjelpemidler????

Og vi selv er jo ansvarlig for hvordan vi bruker vår egen tid! Her følger noen velprøvde ideer og råd for den som vil gjøre noe med sin situasjon, i den hensikt å få en bedre arbeidssituasjon:

Orden og organisering: Rydd, kast og organiser informasjon. Det er smart å ha samme struktur på informasjonen uavhengig av om den er papirbasert eller elektronisk. Gevinst: Redusert tid brukt på å lete!

Planlegging: Hvordan skal du bruke tiden din? En stor del av tiden vår benyttes til å løse oppgaver som er forutsigbare. Altså lar de seg planlegge. Men en del er uforutsigbare og når vi planlegger må vi sette av tid for dette. Når du har planlagt hvordan du vil disponere tiden er det viktig å følge denne planen.                                
Resultat: Bedre oversikt over oppgaver og prioriteringer

Unngå avbrudd i arbeidsprosessen: Og her støter vi på den største utfordringen som gjelder de fleste av oss: Hvordan unngå avbrytelser for å kunne arbeide smart og effektivt? Planlegg i din kalender og vis dine planer til omgivelsene slik at de forstår at du er opptatt med noe og ikke bare sitter og venter på et avbrudd. Når du er konsentrert om en tankerekke kan det ta mange minutter før du er tilbake i samme tankemodus etter et avbrudd. Slå av telefonen, bruk telefonsvarer, legg ned e-posten og lukk døren til kontoret (hvis du har dør). Dette er eksempler på tiltak for å vise at du er opptatt med noe og helst vil gjøre arbeidet ditt ferdig. Du vil øke din egen produktivitet merkbart.

Mange tusen mennesker har gjort noe med våre råd og prinsipper for å arbeide mer effektivt for å få mer ut av tiden. Hva med deg?

Tilbake til hjemmesiden: pep.no             Johan Chr. Holst

 

 

Velkommen til IBT Bloggen

Hei og velkommen til IBT Norges blogg (IBTbloggen). Lørdag 17.10.09 var IBT Norge representert på Norges Juristforbunds oktoberseminar med innlegget: Hvordan kan du oppnå en bedre arbeidssituasjon.

Foredraget ble gitt mye positiv oppmerksomhet og IBT – rådgiverne Randi og Johan Holst knyttet mange nye og ineteressante kontakter. Foredraget tok for seg disse punktene: Organisering av arbeidsplassen – Planlegging av arbeidsoppgaver og håndtering av “tidslekkasjer”.